Da Alyssa Milano oppfordret kvinner på Twitter til å si i fra om seksuell trakassering utløste hun et snøras ingen så komme, men omfanget er ikke uventet. I skrivende stund har over 1100 musikere og 590 kvinnlige skuespillere signert opprop mot seksuell trakassering. Alle, fra familier rundt middagsbordet til politikere, diskuterer problematikken høyt og lavt. Noen med personlig erfaring, andre med hån.
Også blant medstudenter diskuteres Me too både med og uten øl, og en trend begynner å forme seg. Det er oftest, jeg tør nesten å påstå alltid, at det er gutter som klarer å latterliggjøre problematikken. Som en selverklært rolig og forståelsesfull mann ønsker jeg ikke tråkke på noens tær når det kommer til denne type tematikk, men den tankegangen går visst enkelte hus forbi. Et argument jeg har hørt litt for mange ganger i det siste er at menn blir voldtatt oftere enn kvinner, om man inkluderer statistikk fra fengsel. Ja, det er sant (med en modifikasjon; dette gjelder USA).
Men dette handler ikke om hvem som blir voldtatt mest. Ingen sier at voldtekt er greit. Voldtekt er ulovlig etter lov. Her er det snakk om ukultur; at kvinner i tiår har følt seg utrygg på åpen gate i mørket eller seksualisert på arbeidsplassen.
Et annet argument jeg har fått høre er litt mer omfattende, men prøv å følg tankegangen her. "Kvinner roper kun trakassering når det er en mann de anser som stygg gjør den type handlinger, men når mannen er ansett som attraktiv blir han ikke avvist". Etter den logikken skal ingen menn noen gang legge an på en kvinne igjen, og menneskeheten vil ikke lenger reprodusere.
På den ene siden forstår jeg at dating kan virke håpløst, men det er likevel totalt skivebom. Det er ingen som sier at menn ikke skal få sjekke opp kvinner. Skulle vi fulgt den logikken sier vi jo også at kvinner i større grad må la seg sjekke opp og ha sex med menn de ikke ønsker å være med, er det virkelig det vi ønsker?
Jan Guillou fortalte forrige uke i et intervju at han er blitt usikker på om han i det hele tatt kan gi kvinner en klem lenger, og at eldre menn er det mest motbydelige man kan være for tiden. Joacim Lund fulgte opp i Aftenposten med at menn begynner å få nok av kampanjen.
Stakkar dere. Menn som føler at rampelyset én gang skinte litt for sterkt. Jeg kommer selv en gang til å være en hvit middelaldrende mann, og det er ikke synd på hverken dere eller meg. Det er vår jobb å gjøre noe med denne oppfatningen, akkurat som vi ber muslimer til å ta avstand fra usunn kultur. Vi trenger ikke mene at dette er riktig løsning for noen av problemene, men vi må iallfall være rettferdige nok til å spille etter samme regler.
For dette handler om ukultur. At mannen skal få ta seg til rette der han ønsker og kvinnen passivt skal delta på det som blir gjort med henne. Hadde jeg blitt dasket på rumpa en gang på et julebord av en annen voksen, eldre eller yngre, ville jeg ikke tatt det ille opp. Hadde det skjedd på jobb, en gang i uken, på byen hver helg og på gata av tilfeldige, hadde situasjonen vært litt annerledes.
Me too reflekterer kanskje ikke alltid problematikken slik den er i Norge, med kvinnlige toppledere i alle de viktigste posisjonene i politikken, men det er tydelig at den reflekterer en ukultur vi som land kan og burde gjøre alt for å bli kvitt. Og da er det ikke å synes synd på meg selv, fordi jeg er mann, som er løsningen. Vi snakker om at generalisering er naturlig i menneskets natur; nå kan vi føle det i praksis. Jeg sier ikke at det er bra eller riktig, jeg sier at det er et faktum.
De absolutt fleste menn oppfører seg bra. Mange kvinner er drittsekker. For mange menn blir voldtatt. Menn blir seksualisert trakassert. Kvinner voldtar. Ingen sier at det skal være sånn, men må har vi en mulighet til å virkelig gjøre noe med en struktur vi ikke liker. Ta den, ikke sipp.
EDIT: I går fikk vi se at det går an å ta til seg kritikk. Be like Berggren, ta til deg kritikk.